Den digitale medierevolusjonen startet 27. oktober 1994. Da kjøpte telekomgiganten AT&T historiens aller første digitale bannerannonse. Den stod i tre måneder og 44 prosent av alle som så den klikket. Et engasjement og en effektivitet medieverden ikke hadde sett maken til før. Det første bevis på at det var penger å tjene og store muligheter i en digital medieverden.
Siden har ingen sett seg tilbake og innovasjonene har fulgt på rekke og rad VG.no ble lansert i 1995, Google i 1998, NRK nett-tv i 2003, Facebook i 2004, Netflix i 2007, Spotify i 2008, og så videre og videre. For de fleste av oss fremstod de digitale mulighetene som en vakker, hvit svane!
I år er det 30 års jubileet til AT&Ts banneren, og det er jo en fin anledning til å stille seg selv spørsmålet: «Hvordan går det egentlig med den flotte, hvite svanen?» Digitale eksperter og evangelister vil nok si at vi «state of the union is great»! Aldri har journalistikken vært bedre og mer interessant. Underholdningen mer engasjerende og variert. Reklamen mer treffsikker og effektiv. Sosiale medier har gitt alle en stemme, og ytringsfriheten er forsterket! Gode historier og innhold er grenseløse. Mediekonsumet øker! Og nå er det bare å glede seg til selve rosina i pølsa; kunstig intelligens med uante muligheter.
Klikk her, nå: Den første AT&T banneren gikk live på HotWired (nå Wired) 27. oktober 1994.
Sett fra et annet perspektiv, fra innsiden av media og reklamebransjen (bak kulissene eller skjermene) er tilstandsrapport litt annerledes. Digitaliseringen av media har skapt en sektlignende tilstand, der vi danser rundt gullkalven og drikker av den hellige gral: Data. Produsenter av journalistikk, underholdning og reklame har surret seg dypt inn i matrixet, der vi ikke lenger ser folk for bare tall. Kvalitet måles kun i eksakte tall; TSR, CTR og CPA. Jobben er en evig kamp om å lage mer av det samme, oftere, kjappere og billigere. Arbeidsbeskrivelsen er redusert til å servere publikum en tynn suppe kokt på oppskriften fra en kokebok i George Orwells 1984-univers.
Virkeligheten er kanskje ikke så euforisk eller dystopisk, men det føles likevel som vi står ved et viktig veiskille. I hvilken grad skal vi la dataen diktere hvilke historier og innhold vi skaper? Hvor godt evner dagens datafokuserte KPI´er å definere hva som er en suksess eller ikke?
Forhåpningen min var at mer innsikt og kunnskap (les data) ville bidra til mer kreativitet og originalitet. Gjennom en bedre forståelse av sammenhengene og helheten ville vi få nye spennende perspektiver og mer mangfold. Men slik har det ikke helt blitt! I dag bruker vi uforholdsmessig mye ressurser på å samle, organisere og tolke data. Dette uten at innholdet som skapes har blir særlig bedre eller mer interessant, snarere tvert imot.
Tittelen på denne kommentaren henspiller på en kommando i verktøyet Midjourney. Her ser du resultatet når partner og daglig leder i The Oslo Company, Christian Steen, ber KI-verktøyet utføre kommandoen. Foto: Illustrasjon/Midjourney/The Oslo Company.
Samtidig brukes det mindre tid og penger enn noen gang på å lage gode historier, og ambisjonene på innholdets vegne er på et historisk bunnivå. Det virker som om målet er blitt å stjele tiden og oppmerksomheten til flest mulig, ikke skape noe av verdi eller berike livene til noen spesielle.
Har vi mistet retningssansen i «datatåka», eller er kompasset vårt feilkalibrert?
Vi er alle enige om at data er en fantastisk ressurs, men i likhet med oljen er den neppe den eneste løsningen på mediefremtidens energiutfordringer eller verdiskaping. Hvis data var en trylledrikk som kunne garantere suksess, hadde ikke alle laget bedre innhold og alt vi gjorde ble en suksess? Uansett hva de digitale mulighetene bringer, så vil det i økende grad være avgjørende å balansere bruken av data med de gode gamle analoge mellommenneskelige egenskapene - som nysgjerrighet, mot, galskap, glede, frustrasjon, dumskap (og alle de andre irrasjonelle emosjonene).
Verden er for kompleks og irrasjonell til å bli beskrevet eller tolket av tall alene.
Dette er ikke ment som en fallitterklæring om data. Data er gull, innsikt er nydelig. I hvert fall i riktig doser og til riktig tid. Dette innlegget er ment som en refleksjon på vår overdrevne respekt og hyllest av data, og at med den retningen vi nå er på vei så blir verden mindre spennende og hverdagen mindre interessant.
Kongen av forkortelser og KPI’er heter ROI - return on investment. En fornuftig investeringsstrategi er å differensiere og spre risikoen, ikke bruke alle pengene sine på en ting. Vi er i en bransje som skal lager journalistikk, underholdning og kommunikasjon for mennesker, ikke roboter.
Frykten er /imagine: white swan trapped in digital matrix hell
Kommentér