Saken blir oppdatert,

I en fersk høringsuttalelse om NRK-plakaten tar Mediebedriftenes landsforening (MBL) til orde for å begrense NRKs mandat.

- Det er en politisk oppgave å sørge for balanse mellom NRK og de private mediene. Vi mener dagens NRK-plakat er for vid. Her må politikerne ta grep og legge til rette for en bedre mediebalanse fremover. Det er også viktig at det blir en reell politisk debatt om NRKs rolle, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL.

MBL representerer 325 medlemsbedrifter med rundt 10.000 ansatte. De mener NRKs nettavis i stor grad konkurrerer direkte med det betalte innholdet til foreningens mediehus, og at NRK selv må få ansvar for å vise at deres tilbud ikke skader mediemangfoldet.

- Dersom NRK skal tilby samme type innhold som tilbys av andre mediehus må det være et tydelig krav at det tilføres økt samfunnsverdi – ut over at NRK produserer mer innhold av samme type som andre mediehus. NRK bør ikke øve sterkt konkurransepress mot private aktører, sier Øgrey.

MBL-sjefen er helt uenig i Medietilsynets anbefalinger i deres rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet fra november 2021. Der skriver tilsynet blant annet at det «ikke er grunnlag for å begrense NRKs digitale handlingsrom. En slik begrensning kan redusere NRKs mulighet til å utøve sitt allmennkringkastingsoppdrag og for å nå grupper som ikke bruker NRKs øvrige plattformer.»

Øgrey mener dette gir NRK «carte blanche» og er høyst problematisk.

- NRKs rolle krever en grundig politisk debatt, der alle sider belyses. Det er derfor uheldig at eventuelle forslag til endringer i NRK-plakaten er planlagt fremlagt i departementets budsjettproposisjon for 2023. Vi anbefaler at det i tillegg til budsjettproposisjon lages en egen melding om eventuelle endringer i NRK-plakaten, som legges frem til høsten. På den måten kan man få en god, demokratisk drøfting av NRKs rolle, sier Øgrey.