Kunstig intelligens (KI) er en stor del av hverdagen vår og er i ferd med å bli en integrert del av den kreative medieindustrien. KI genererer nå så realistiske resultater at det er vanskelig å skille det fra bilder tatt av fotografer, illustrasjoner illustrert av «ekte» illustratører eller tekster skrevet av «ekte» tekstforfattere. Dette reiser et interessant og viktig spørsmål: Bør vi markere KI-genererte elementer? Skal det i alle tilfeller utheves eller kun når det blir publisert i medier? Hva er greit og hvor går grensa? Per nå er det ingen generell regel og det vil nok aldri være et enkelt svar som passer for alle situasjoner. 

I Norge sier loven at all skjult markedsføring er forbudt for å ikke villede forbrukere og skape feil inntrykk. Forbrukertilsynet sier at «en forbruker skal aldri måtte lete eller scrolle i et innlegg for å oppdage at det er reklame». På samme måte som det er retningslinjer for markedsføring, burde det være det for KI? Dersom man er klar over at et bilde er skapt av en datamaskin gjennom merking, bidrar vi kanskje til å oppnå gjennomsiktighet og sikrer at publikum er klar over at innholdet er generert av en KI. Dette gir publikum en mulighet til å vurdere påliteligheten og autentisiteten til informasjonen de konsumerer. Dette vil gjøre dem i stand til å ta informerte beslutninger, slik som vi vurdere nyheter som fake news og andre kilder.

I dag har alle tilgang til verktøy som kan generere de mest utrolige resultatene, kun ved noen enkle grep. Bilder av Pave Frans iført en Balenciaga boblejakke, Donald Trump som blir arrestert og intervjuer med kjente personer som uttaler kontroversielle ting de egentlig ikke står for, er typisk innhold som går viralt på nett. Bilder blir publisert og delt på alle kanter, og selv om det ikke beskriver noe virkelig, blir vi likevel eksponert for en uvirkelig virkelighet. Merking vil bidra til å redusere spredning av feilaktig eller villedende informasjon. Dette kan true integriteten og tilliten til visuelle og skriftlige medier. Det kan bli utfordrende å avgjøre om noe er ekte eller manipulert, og dette kan ha alvorlige konsekvenser i forhold til informasjonsdeling, journalistikk, politikk og forbrukeropplevelse. Det kan også ha innvirkning i politiske, eller vitenskapelige saker, der nøyaktighet og autentisitet er avgjørende.

Som ung i både teknologi- og kommunikasjonsfaget er det lett å bli forelsket i kunstig intelligens, men vi burde vi sette grenser?  

Markering av alle KI-genererte bilder, tekster eller illustrasjoner kan være en praktisk utfordring. Med den massive mengden innhold som blir generert hver dag, kan merking bli tidkrevende og overveldende. KI kan uten tvil føre til effektivisering, så burde man ikke utnyttet det istedenfor å skape utfordringer? KI-genererte medieelementer kan genereres raskt og kostnadseffektivt. Dette gjør det mulig å produsere store mengder innhold på kort tid, noe som kan være spesielt nyttig i markedsføring, reklame eller produksjon av digitale medier. Hvordan skal man merke et samarbeid med KI og i hvor stor grad skal det ha blitt brukt for å måtte merkes, for bruker vi ikke KI i det meste vi gjør? Og hvor går skillet?

KI skaper egentlig aldri noe originalt, den tar jo inspirasjon fra alt som allerede eksisterer. Likevel er det individuelle tanker og ideer som er bakgrunn for helt unike KI-genererte elementer. «Lag et maleri i Van Gogh stil av en løve, men med sebrapels», det er ikke originalt, men det er ingen som har sett det før. Flere og flere lager verk, elementer og er kreative på en helt ny måte gjennom KI-teknologi. Dersom man må markere som «KI-generert», kan det føre til en form for stigma eller diskriminering mot slike verk. Kunstig intelligens kan produsere kvalitetsinnhold og brukes som et verktøy for kunstnere, kreative og designere, og merking kan undertrykke deres kreative integritet ved å understreke at verket er KI-generert i stedet for å fokusere på det kreative aspektet. Publikum kan automatisk anta at KI-genererte elementer er mindreverdige eller mindre pålitelige enn menneskeskapte.

I Daytwo bruker vi KI hver eneste dag i så og si alt som blir gjort. KI brukes til å effektivisere tankeprosesser, realisere ideer, hente inspirasjon, og skape ferdige produkter og tjenester. Her blir det kun sett på som et kreativt verktøy som lar oss teste ut den nyeste teknologien, kanskje kan vi løse neste prosjekt på en helt ny måte, vi ønsker å være i forkant av utviklingen. Men, er det slik at dette egentlig burde dokumenteres og markeres? Burde man i et kundemøte si at det er KI som har produsert noe og ikke vi? For er det ikke egentlig vi som har vært kreative og flinke nok til at teknologien har generert et godt resultat, eller sluntrer man faktisk unna?

Menneskelig kreativitet er en egenskap KI ikke kan erstatte, men kommer vi ikke til å erstatte det likevel dersom alt skal markeres? Kreativ frihet er ikke lenger fritt dersom man har så tydelige begrensninger. Samtidig er det jo viktig å opprettholde en tillit mellom publikum og mediene? Er det ikke bedre å bygge ærlighet og transparens for å unngå tap av troverdighet?

Det er ikke noen enkle svar på disse spørsmålene. Det handler nok om å finne den riktige balansen mellom å opprettholde integriteten og troverdigheten til visuell informasjon og å utforske de grenseløse mulighetene som KI-teknologien bringer med seg. Kanskje svaret ligger et sted imellom, der vi utdanner og engasjerer publikum om KI, oppmuntrer til kritisk tenkning og samtidig fremmer innovasjon og kreativitet. Lover og regler er jo gjerne etter effekter, men det har vi ikke tid til. Teknologien løper fra oss, så burde det ikke iverksettes som en del av utviklingen? Det viktigste er at vi som samfunn tar diskusjonen sammen, stiller drøftende spørsmål og utfordrer våre egne antagelser. For i en verden der teknologi er i stadig utvikling, er det bare gjennom engasjement og refleksjon at vi kan forme fremtiden til AI-genererte elementer i medier og sørge for at vi tar riktige valg. Det finnes per nå ingen riktige svar.